INTAKT RECORDS – CD-REVIEWS

Jürg Wickihalder - Chris Wiesendanger. A Feeling For Someone.
Intakt CD 134

 

 

Listening to this beautiful album straight after Sclavis's was like feasting on foie gras after a diet of Pot Noodle. Jürg Wickihalder is a Zurich saxophonist who works with pianist Irène Schweizer, and now presents the first CD of his own music, in a duo with the equally fine pianist Chris Wiesendanger. What the composer rightly describes as "special songs, simple, beautiful things, very melodic" are associated with musicians important to him – including "Ridge Dancers" (Ornette), "Autumn Child" (Miles) and "The Coach" (Ellington). At first the lyricism seemed too rich, over-egged as in Bill Evans's "Waltz For Debby". But the deep underlying strength of the compositions becomes clear with repeated listening. Wickihalder is a master of melody who has produced a sublime recording.
ANDY HAMILTON, Jazz Review, London, April 2008

 

Christoph Merki, Tages-Anzeiger, 19. März 2008

 

Tom Gsteiger, Winterthurer Landbote, 19. März 2008

 

Hier lässt sich nach einer Pause wieder ansetzen: noch reduzierter: ein Duo! Auch die können Geschichten erzählen, und wie! Die Kraft und Energie ist hier weniger ein rollender Fluss wie bei Lammers als vielmehr viele kleine Wasserläufe, die irgendwann im Meer münden. Und das ergibt: Poesie. Sehr seltenes Wort im Jazz, das dort seltenst Berechtigung hat. Keiner würde auf die ansatzweise Idee kommen, es hier mit Kitsch zu tun zu haben! Vielmehr hat sich Wickihalder für sein ungemein erzählendes Sopran einen Partner für das Debut genommen, der die Wichtigkeit der expressionistischen Reduktion durch das Timing und die Kontrolle sowohl von Klassik als auch Folklore erkannt hat. Dieses Duo hat nicht mehr und nicht weniger als einen kleinen Meilenstein des kontemporären europäischen Jazz produziert. Sicher, klar, 1:1. So soll es sein.
By Honker, Made my Day, TERZ StattZeitung, Deutschland, April 2008

 

Schu, Concerto, Wien, 2/2008

 

Der von Omri Ziegele Billiger Bauer und Tommy Meiers Band her bekannte Sopranosaxophonist JÜRG WICKIHALDER präsentiert im Rapport mit dem Pianisten CHRIS WIESENDANGER auf A Feeling For Someone (Intakt CD 134) erstmals nur eigene Kompositionen. Exakt an seinem 33. Geburtstag scharte er seine Helden im Geiste um sich, um ihnen jeweils in Dankbarkeit ein Stück zu widmen - Ornette Coleman, Miles Davis, Duke Ellington, Charlie Parker, Stan Getz, John Coltrane und insbesondere Steve Lacy. Der war 1992 in persönlicher Begegnung sein wichtigster Lehrmeister gewesen, wobei einer der Hauptlektionen in Monk bestand. Lacys Zusammenspiel mit Mal Waldron ist ein bewundertes Vorbild geblieben, wobei Wickihalders Stil weniger direkt an Lacy erinnert als der seines Landsmannes Christoph Gallio. Nicht nur 'Last Breath‘ spielt er als süßes Liebeslied, auch 'Caring‘ fließt vor Zärtlichkeit über.'Lovers‘ ist dann sogar der eigene Hochzeitswalzer, das Persönliche, Autobiographische erscheint als Herz auf der Zunge. Die Parker-Hommage 'The Sun‘ schlägt ein etwas höheres Tempo an, aber klingt dabei so wonnig wie Parker with strings, während 'Apology‘ in der Zuneigung zu Getz dem Zucker mit Zimt eine zartbittere Note gibt. Die hohen Noten bei 'The Coach‘ ziehen einem die Augenbrauen hoch, münden aber in eine Melodie im alten Stil. Jazz for Lovers. 'Ridge Dancers‘ huldigt Coleman mit unerwartet wehmütigem, verschlepptem Ton, der auch 'Autumn Child‘ bestimmt, das im Dreivierteltakt mit dem Schatten des Dark Magus walzt. Mehr Feeling geht kaum.
Rigobert Dittman, Bad Alchemy, 58, 2008

 

sge, Jazz'n'more, Mai, Juni, 2008

 

Marcus Maida, Jazzthetik, Mai 2008

 

Clifford Allen, Signal to Noise, USA / Canada, Summer 2008

 

 

Intimt fra Sveits
Aldri hørt om Jürg Wickihalder og Chris Wiesendanger før? Det er ingen grunn til å skjemmes – det er neppe mange andre her oppe i steinrøysa som har gjort det heller.

“A Feeling for Someone” er den første cden til den 34 år gamle sopransaksofonisten Jürg Wickihalder med hans egen musikk. Den åtte år eldre pianisten Chris Wiesendanger er til sammenlikning en erfaren herre og har spilt med en rekke store internasjonale stjerner på besøk i Zürich og Sveits, blant andre Lester Bowie og Michael Brecker.
Wickihalder er blant de få som kun spiller sopransaksofon. Fra ”barnsbein” av var det sopran som gjaldt og ikke minst salige Steve Lacy, amerikansk sopransaksofonist som var bosatt i Paris. Wickihalder tok kontakt og blei etter hvert invitert til Paris for å øve og spille med mesteren. Det skjedde sommeren 1992 og Wickihalder var da 19 år gammel.
Seinere gikk turen over fjorden til USA for studier ved Berklee i Boston i tre og et halvt år. Vel hjemme i Sveits igjen har Wickihalder etablert seg som en meget spennende og ettertrakta musikant med base i Zürich.
De åtte komposisjonene vi blir presentert for her er alle vakre og melodiøse hyllester til noen av Wickihalders store forbilder: Ornette Coleman, Miles Davis, Duke Ellington, Charlie Parker, Stan Getz, John Coltrane og sjølsagt Steve Lacy. Den åttende låta er en slovakisk bryllupsvals tilegna hans egen kone til deres bryllup.
På mange vis er ”A Feeling for Someone” et slags soundtrack til Wickihalders liv, møter og erfaringer. Resultatet er enkle, vakre og sterke vitnesbyrd skapt av to musikanter som skjønner hverandre strålende og som inspirerer hverandre gjennom eleverte musikalske samtaler.
Dette er som sagt mitt aller første møte med Jürg Wickihalder og Chris Wiesendanger. Det har vært udelt hyggelig og frister på alle måter til gjentakelse. Denne duoen kunne så avgjort passe utmerket til en av våre festivaler og tipset overleveres herved vederlagsfritt.
Tor Hammerø, Side2, Norway, August 5, 2008

 

Frank von Niederhäusern, Radiomagazin, Schweiz, Juni 2008

 

Marek Romanski, Jazzforum, Poland, June 2008

 

ubs. Neue Zürcher Zeitung, 3.9.2008



Allievo di Steve Lacy, il trentaquattrenne sopranista svizzero Jürg Wickihalder mette a frutto gli insegnamenti del grande sassofonista statunitense in questo CD in duo con il connazionale pianista Chris Wiesendanger.
Il lavoro è esplicitamente e palesemente ispirato allo storico duo che Lacy intratteneva con Mal Waldron. Wiesendanger è molto rispettoso e moderato nell’accompagnamento, così come lo era Waldron con Lacy, ma questo non riduce la qualità del dialogo, che anzi se ne avvantaggia.
I brani sono tutti originali della penna di Wickihalder e, tutto sommato, non sono tipicamente lacyani, come non lo è il suono e l’interpretazione del sassofonista svizzero allo strumento. Solo a momenti emerge infatti il timbro nasale che era proprio di Lacy, e in nessun passaggio vengono utilizzate quelle forme estreme di espressività che erano tanto il pregio, quanto il vizio di Lacy.
Ma il lavoro è con ciò tutt’altro che piatto: Wickihalder ha la sua forma di espressività, incentrata soprattutto sul dettaglio del fraseggio e della variazione tematica. Ciò rende il lavoro marcatamente cameristico, ma anche sofisticatamente jazzistico, perché l’improvvisazione e il dialogo tra i partner ne sono tangibilmente lo stigma. E - grazie anche ad alcuni brani decisamente interessanti, come “The Sun”, “Ridge Dancers” e, soprattutto, “The Coach” - fanno di questo CD un opera davvero apprezzabile, per struttura e fruibilità dell’ascolto.
Neri Pollastri, All About Jazz Italia, Nov 2008

 

 

John Sharpe , All About Jazz New York, January 2009

 

John Sharpe, All About Jazz USA, January 2009

 


To Intakt Website: home