INTAKT RECORDS – CD-REVIEWS

SCHWEIZER HOLZ TRIO
Love Letter to the President

Intakt CD 154

 

 

 

In manchen Momenten ist die Schweiz ein gut gelüftetes Land. Das SCHWEIZER HOLZ TRIO sorgt mit seinen Love Letters to the President (Intakt CD 154) für eine ganze Reihe solcher Augenblicke. Der Empfänger der Liebesbriefchen von Hans Koch, Urs Leimgruber & Omri Ziegele, mundgeblasen per Bassklarinette, Soprano-, Tenor- und Altosaxophon, ist offenbar unser aller Darling. Der freilich auch kein Wundermittel kennt gegen den Dominoeffekt der Pleiten. Na ja, die Goldzähne und Blutdiamanten in den Sch... Tresoren werden solche Flauten überdauern. Die drei Bambusblättchenschmurgler lachen sich eins, so oder so, und dass neben allem Gekecker, Geschnatter, Gegurre, Gefiepe und flatterzüngelndem Feuerspucken auch allerhand heiße Luft mitschwingt und manches Notengesprudel auch als Panikattacke gehört werden kann, das - mea culpa - lassen wir lieber. Ziegele singt aus dem Stegreif was von Regentropfen, die, hörbar, dröppeln, und auch eins der Sopranos tiriliert, als gäbe es den sprichwörtlichen Sonnenschein im Herzen heute im Sonderangebot, letztlich dehnt sich ‘Rain upon your heart‘ aber doch auch zur Durststrecke aus Kau- und Schmatzlauten Schweizer Holzwürmer. ‘Somehow brighter sky‘ spielt damit, dass hohe Töne heller scheinen und diskante sogar schimmern. Einer spuckt Plops und Mbiraklänge, Ziegele croont ein zweites Mal Zeilen, die ihm in den leeren Kopf schießen, ein Soprano ‘Parkert‘ Splitterklänge, Koch grummelt aus dunklem Holz und das Alto schwingt sich kichernd bis in die hohen Lagen seiner dünnen Schwester. Tja, wunderliche Holzwege, manche sollen ja zu Lichtungen führen.
Rigobert Dittmann, Bad Alchemy, Deutschland, 62/20

 

 

På egne veier
Tre ukjente stemmer møtes og skaper totalt unik musikk.

Noe forteller meg at det ikke kommer mange hender i været hvis det blir spørsmål om bassklarinettisten og sopransaksofonisten Hans Koch, tenor- og sopransaksofonisten Urs Leimgruber og altsaksofonisten og «vokalisten» Omri Ziegele. Ikke så veldig merkelig kanskje siden det er sveitsiske avantgardister vi har med å gjøre.
Alle tre har lang fartstid fra en rekke konstellasjoner både hjemme i Sveits, ellers i Europa og i USA. Hver for seg har de samarbeida med det som er av storheter innenfor moderne og eksperimentell musikk eller frijazz, men her har de altså funnet sammen i en svært så sjelden og derfor spennende setting.
To junidager i fjor inntok de studio i Zürich med sine instrumenter og ikke minst åpne sinn. Utover det hadde de kun med seg sjøl i bagasjen. Det har ført til sju «låter» i et landskap de garantert er aleine om.
De tre utforsker ytterkantene av hva instrumentene deres er i stand til og de skaper lyder og uttrykk som fører til at alle må lytte på hverandre på et intenst vis. De gjør de også og resultatet har blitt intens og utfordrende musikk så langt fra A4-malen som vel mulig.
Humor er også viktig bestanddel her, noe som spesielt kommer fram gjennom Ziegeles spontane tekstunnfangelse og formidling – på engelsk.
«Love Letters to the President» er noe du aldri har hørt maken til og som du aldri kommer til å høre igjen. Har du lyst å gi deg sjøl ei musikalsk utfordring av solid karakter, så er du herved ønska velkommen.
Tor Hammerø, Side 2, Norway, 7.4.2009

 

Martin Gansinger, Jazzzeit, Österreich, Mai/Juni 2009

 

 

Der Mann, der alles wusste, starb letztes Jahr. Die Frau, die ihn kannte, möchte nicht mehr über ihn reden. Der König ist tot. Es lebe der Präsident. Da läuft er durch den Wald, er ist schnell, denn ihm ist kalt. Will sich eine Zelle mieten, denn er hört die Vögel piepen. Beste Musik der Maizeit bis weit in den Juni hinein. Kopfhörer nicht em-, sondern befohlen. Dann ab durch die Straßen in den Wald. Lauft bloß schnell, die Welt ist kalt. Hört mit Schmerzen, hört mit dem Herzen. Nehmt die Stirn in die Faust und schreibt den Brief. Alles geschieht jetzt gestern, wenn heute endlich zerfällt.
By Honker, MADE MY DAY, TERZ 05.09, Deutschland

 

 

Le trio de saxophones (et clarinette) Schweizer Holz – que composent Urs Leimgruber (soprano et ténor), Hans Koch (soprano et clarinette basse) et Omri Ziegele (alto) – improvise sur Love Letters to The President sept doléances d’une fantaisie anxieuse.
A l’intérieur : une vindicte à la ponctuation singulière qui oppose les altercations de sifflements et de rauques (Letter I) à quelques preuves de mélodies plaidant en faveur des réconciliations : gradation de Koch à la clarinette basse mettant en valeur toute l’intensité du jeu de Leimgruber au ténor (Letter II). Parfois, le discours est précipité et les contrastes s’estompent : associations délirantes de Somehow Brighter Sky et notes décousues de Waiting for an Answer imposant au message le champ d’une abstraction salutaire, quand la voix de Ziegele le tire ici et là vers le bas. Pour un temps seulement, puisque l’accord trouvé par Leimbgruber et Koch troque chacun des mots facheux contre une phrase d’une justesse implacable (Couldn’t Think of One Word).
Le son du grisli, France, 12. Mai 2009

 


Three horn players in a free-improv setting far too often overplay at the expense of each musicians' musicality. That's why Love Letters to the President comes as such a welcome surprise. Instead of nearly an hour of "skronk, blat, shriek" the threesome deliver pensive tone poems with loving attention to dynamics and sensuous sub-tone. Hans Koch's bass clarinet provides, beside the obligatory yelps and elephant-isms, intimate, breathy drones as the backdrop to Urs Leimgruber's restrained saxophonics and Omri Zeigele's theatrical vocalizing. Particularly strong is "Letter II," which opens with Leimgruber double-tonguing his snaking tenor lines and Koch's tailgating responses. "Somehow Brighter Sky" makes four dimensions seem too limiting, as the shifting, interpenetrating multi-phonics and altissimo whistles embrace each other, separate and dissolve with mysterious grace. Three horn improvisers at the top of their game.
Glen Hall, Exclaim, Canada, Mai 2009

 

Karla Cornejo, All About Jazz New York, USA, June 2009

 

Reiner Kobe, Jazzpodium, Deutschland, Juni 2009

 

 

Drei unterschiedlichen Viten, drei Saxofonisten mit eigenem Ton, sehr eigener Herangehensweise an die Lösung von musikalischen Problemstellungen, drei Holzbläser, die es wagen in dieser sperrigen Kategorie der Bläserverdichtung ohne Rhythmusgruppe ihre Visitenkarte abzugeben, haben als 'Schweizer Holz Trio’ mit diesem Tonträger einen überzeugenden Einstand abgeliefert. Was im 'Letter I’, dem ersten Titel der CD, am Beginn noch nach mühsamer Kopfmusik klingt, wird zusehends ‚hörbarer’, man kippt förmlich in dieses strengen aber immer stimmiger werdende Klangamalgam, hört die gemeinsamen Vibrationen, das Atemholen zur Umarmung. Wenn die Musiker verortet sind, man weiß, wen man gerade wo hört und so auch ein visuelles Bild des Trios vor sich hat, sind Hans Koch, Urs Leimgruber und der Jüngste im Bunde, Omri Ziegele, eine bezwingende 'Einheit’. Als wäre es das Selbstverständlichste der Welt mit dieser Instrumentation nicht nur die eigene Virtuosität zu beweisen, sondern auch den geneigten Zuhörer unterhalten und erfreuen zu wollen (und können). Spätestens bei 'Rain Upon Your Heart’ weiß man dann, dass die Reise das Ziel ist, der Himmel ruhig warten kann; man das aber mit dieser tollen Musik gerne macht. Nicht nur für Freaks und hartgesottene Hardcorefans zu empfehlen, sondern für alle, die Ohren haben und Lust, die Schönheit und Variationsfähigkeit dieser Holzblasinstrumente zu genießen. Oder Omri Ziegele zitierend: 'Holz raspeln ohne Süßes abzusondern und uns hingeben mit jeder Pore an diesen Bau in hoher Luft’.
(mitter), Freistil, Österreich, Juni 2009

 

Pirmin Bossart, Jazz n' More, Schweiz, Juli/August 2009

 

The Wire, UK, July 2009

 

I am not sure why this trio chose the name Schweizer Holz Trio, although I do know that we know saxist Omri Ziegele from his duo with Irene Schweizer and from reading the often hilarious liner notes by him that "holz" means wood as in the bamboo reeds that all saxists use to make their sound. Still a bit confused? So am I. Anyway, we know the great Hans Koch from his longtime trio with Martin Schutz and Fredi Studer. Mr. Leimgruber also gets around and has been known to collaborate with Fritz Hauser, Joe McPhee, Joelle Leandre & Marilyn Crispell.
This disc was recorded in a studio in Zurich in June of 2008 and it was improvised there, although the more I listen, the more teamwork I hear within. Nothing sounds like three reed instruments together and especially those soprano saxes. The first piece, "Letter 1" sounds like some strange bird calls mutating together. Similar to what one might hear from John Zorn, Ned Rothenberg and Evan Parker. Twisting those high end multiphonic notes inside-out. Bizarre? Intense? Mind blowing? Yes, all this and more. Those low end wooden sounds that only a bass clarinet can make are used most effectively here. Grunts, snorkles and other sounds that are difficult to describe, some funny and some serious, but all fascinating in one way or another. Thanks in part to a slew of lower-case improvisers, musicians are concentrating more sparse sounds and listeners also paying more attention to the detailed work. There is a long section of "Rain Upon Your Heart" where one could say that not much is happening but that depends on how you look at it. The sound of the soprano and the pace is even soothing at times but then things slowly twist and turn as the notes are bent cautiously. You might be amazed at the massive amount of sounds that this wonderful reeds trio produces. I certainly am.
Bruce Lee Gallanter, Downtown Music Gallery, USA, July 2009

 

 


Tre saxofonisti. Sette pezzi messi insieme in due giorni di session visionarie allo Zurich Radio Studio. Un disco che sa di avanguardia, esplorazione, rischio. È questa l'istantanea di Love Letters to the President firmato dallo Schweizer Holz Trio.
Un lavoro dove i tre protagonisti si pongono, ostinatamente, l'obiettivo di scardinare gli schemi sfidando le leggi metriche e armoniche, camminando nel vuoto (non c'è una sezione ritmica a "riempire" il fondo) appesi a un filo esile, ma al contempo resistentissimo.
Un album da prendere con le dovute precauzioni, da interpretare se vogliamo come un viaggio senza meta, dal momento che le prime note in assonanza si incontrano alla terza traccia (dopo un buon quarto d'ora di ruggini sonore), in quella "Letter III" che somiglia a un lamento solenne e liberatorio. Il trio compie il passo più lungo in "Rain Upon Your Heart," una composizione labirintica dove echeggiano onomatopee in stile Ummagumma e compaiono figure inquietanti, da far impallidire gli Area più sperimentali. A complicare ulteriormente la situazione ci si mette anche Omri Ziegle con le sue "liriche istantanee": linee vocali improvvisate, sparse qua e là, dissennate e vagamente funeree.
Se non siete avvezzi a certe sonorità, permetteteci un consiglio: resistete al primo ascolto, munitevi di pazienza e andate avanti senza timore, solo in questo modo avrete la possibilità di percepire l'intenzione dello Schweizer Holz Trio. Altrimenti, cambiate direttamente canale.
Roberto Paviglianiti, All About Jazz Italia, 23.5.2009

 

 

Michael Rosenstein, Cadence, USA, Jan-Feb-March 2010

 

 


Jean-Michel Van Schouburg, Improjazz, France, Feb 2014

To Intakt Website: home